Her vil jeg skrive om transportsykling i Oslo. Transportsykling i Oslo kan være utfordrende til tider, men jeg vil gi gode grunner til å gjøre det likevel.
Den formen for transportsykling jeg vil skrive om er av den typen som foregår på sykler som er laget nettopp for dette formålet. Selv om dette ser ut til å være i endring, er de fleste syklene i bybildet i Oslo lette hybridsykler, terrengsykler eller landeveissykler. Disse egner seg veldig godt til trening, men ikke like godt til transport. De egner seg heller ikke så godt til oppbevaring utendørs. Disse syklene egner seg ikke til mitt bruk fordi:
1) Jeg er avhengig av å kunne transportere ganske mye om gangen. Jeg vil bruke sykkelen min til å storhandle, noe jeg gjør omtrent én gang i uken. Da vil jeg helst ikke måtte bære alle matvarene på ryggen. Jeg vil også kunne transportere alle bøkene mine når jeg skal til universitetet i tillegg til laptop, lunsj og termos med kaffe. Dette vil jeg få til uten å måtte ha med den ikke-så-veldig-fine ryggsekken min. Det er også viktig at jeg klarer å transportere store esker med øl (bestilt fra Belgia) fra posten uten å være redd for at de knuser.
2) Jeg vil ha en sykkel med lavt innsteg sånn at jeg ikke trenger å tenke meg om når jeg kler på meg.
3) Jeg vil ha en solid stålramme for økt stabilitet og trygghet i trafikken. Jeg vurderer å bruke sykkel som transportmiddel om vinteren, noe som gjør stabilitet enda viktigere.
4) Jeg vil ha en sykkel jeg kan oppbevare utendørs. Da må sykkelen ha solide komponenter. Helst så mye rustfritt stål som mulig og gjerne en kjedekasse.
5) Jeg vil ha en pen sykkel som får meg til å smile når jeg sykler på den. Jeg synes klassiske bysykler er både pene og funksjonelle.
Jeg har vurdert veldig mange sykler på jakten etter “den perfekte sykkel” for meg. Da jeg begynte letingen var jeg sikker på at en nederlandsk bysykkel måtte være det optimale alternativet, da de så ut til å møte alle kriteriene mine. De to syklene som utmerket seg for min del var Workcycles Oma og Workcycles Secret Service. To vakre sykler med enorm transportkapasitet og en stabilitet som er vanskelig å måle seg med. Siden det ikke finnes noen som selger disse i Norge fikk jeg heller ikke prøvekjørt dem. Det ville også blitt veldig dyrt å importere den selv når de 25 prosentene til staten kommer i tillegg. Jeg fant også ut at vekten til disse syklene kunne bli et problem med tanke på hvor mange bakker det er i Oslo.
Høyden min begrenset også alternativene (jeg er 183cm høy). De to danske merkene Kildemoes og Velorbis lager flotte sykler, men lager bare rammer opp til 22″, og de blir for små. Det samme gjelder det engelske merket Bobbin. Jeg vurderte også Pashley Princess Sovereign. De har en ramme på 22,5″ som skal passe damer opp til 185cm, men for meg ble den for liten. Trist, for det er virkelig en flott sykkel.
Jeg ville gjerne ha en sykkel av skandinavisk design. Norske DBS sin modell Eyr er nok en god transportsykkel, men jeg synes designet er litt klumpete. Det tok lang tid før det gikk opp for meg at det svenske merket Pilen (forhåpentligvis) lager den perfekte sykkel for meg! Rammene er laget for høye damer, noe som passer meg perfekt. Sykkelen har alt det jeg ønsker at en transportsykkel skal ha. Bagasjebrettet (som har en håndmalt Pilen-logo) er enormt og kan bære masse. Sykkelen ser også fantastisk ut. Min blåfargede Pilen med brune dekk er på vei, og jeg gleder meg veldig til den kommer.
Anmeldelsen som overbeviste meg er skrevet av Velouria, som driver bloggen Lovely Bike. Bloggen anbefales på det sterkeste til dere der ute som leter etter en transportsykkel.
Av norske sider synes jeg denne utmerker seg. Her finnes også mange gode tips til de som er på utkikk etter en el-sykkel. Når jeg en dag får barn, skal jeg ha denne sykkelen. Mer om det senere.
Jeg spottet en veldig pen Pilen Special på Briskeby her om dagen:
Kremhvite Scwalbe Fat Franks, Brooks lærsete, sølvfarget kjedekasse, sølvfarget bagasjebrett og flettet kurv. Nydelig!
Bikes and Beers in Oslo 